Når jeg gjennomfører aktiviteter med barn, er det et viktig mål for meg å inkludere alle i aktiviteten på best mulig måte. Det varierer mye hvordan og om det lykkes som jeg ønsker det. Men jeg har alltid en veldig viktig huskeregel i bakhodet: for å kunne støtte og inkludere alle eller flest mulig, må jeg alltid tenke én og muligens flere pedagogiske døre inn i aktivitetene.
En pedagogisk bakdør skal hjelpe barn til å bli inkludert i leken og utvikle positive bevegelses opplevelser på lik linje med alle andre i barnegruppen. Det
finnes alltid en eller flere pedagogiske bakdører i bevegelsesleker og aktiviteter, hva enn de
er integrert fra start eller om vi som voksne føyer de til leken. Pedagogisk bakdør for hele barnegruppen
Barn har forskjellige kompetanser, de mestrer og tør forskjellige ting. Jeg opplever alltid ved nye og ukjente aktiviteter, at det er noen barn
som hopper fra fordi de opplever det som litt skummelt, utrygt og ukjent.
Derfor går jeg inn i en aktivitet med tilgangen at det alltid må være akseptert og helt greit å sette seg på siden å se på, enten med eller uten en voksen. Denne tilgangen ser jeg som en felles pedagogisk bakdør for alle barn i barnegruppen. Jeg tenker at selv om de observerende barn ikke er direkte med i leken, får barna minst like mye ut av å se på de andre barn og voksne.
Barn lærer ved å se på andre. De finner muligens ut at det ikke er farlig eller skummelt, og kan fortsatt ha det like moro ved å se på som om de er aktive deltakere. Jeg tenker derfor at de observerende barn absolut er en like viktig del av leken og fellesskapet som de aktivt deltakende barn.
Jeg hadde engang en jente på tur som ikke hadde lyst å delta i leken, men gjerne ville se på. Da vi kom hjem fortalte hun til voksne og foreldre om leken, akkurat som om hun selv hadde deltatt aktivt i leken. Det var fantastisk å høre jentas begeistring og denne episoden bekreftet meg i, at min tilgang ikke slår helt feil.
Derfor går jeg inn i en aktivitet med tilgangen at det alltid må være akseptert og helt greit å sette seg på siden å se på, enten med eller uten en voksen. Denne tilgangen ser jeg som en felles pedagogisk bakdør for alle barn i barnegruppen. Jeg tenker at selv om de observerende barn ikke er direkte med i leken, får barna minst like mye ut av å se på de andre barn og voksne.
Barn lærer ved å se på andre. De finner muligens ut at det ikke er farlig eller skummelt, og kan fortsatt ha det like moro ved å se på som om de er aktive deltakere. Jeg tenker derfor at de observerende barn absolut er en like viktig del av leken og fellesskapet som de aktivt deltakende barn.
Jeg hadde engang en jente på tur som ikke hadde lyst å delta i leken, men gjerne ville se på. Da vi kom hjem fortalte hun til voksne og foreldre om leken, akkurat som om hun selv hadde deltatt aktivt i leken. Det var fantastisk å høre jentas begeistring og denne episoden bekreftet meg i, at min tilgang ikke slår helt feil.
Det enkelte barn som trenger støtte
Har et barn vansker for å få til mestring, forsøker jeg å legge tilrette for en individuell pedagogisk bakdør for dette barnet. Kanskje trenger barnet mer voksenstøtte enn de andre barn. Eller kanskje får barnet til å mestre bedre selv, om det får gjennomføre på et lavere nivå (og med eventuelle hjelpemidler) kontra de andre barn. Jeg forsøker å justere leken til at leke- og bevegelses kulturen både rommer hele gruppens behov og det enkelte barns behov.
Les gjerne mer om den aktive og den observerende deltaker her.