Barn har forskjellige kompetanser, de mestrer og tør forskjellige ting. Noen barn trenger mer støtte fra den voksne, mens andre barn trenger å se aktiviteter an først. Jeg opplever alltid i begynnelsen ved ukjente aktiviteter, at et eller flere barn ikke har lyst å være aktiv deltaker i aktivitetene.
Aktiv deltakelse kan være mange ting
For noen voksne er det et frustrasjons moment, når ikke barn ønsker å delta. Det har det også vært for meg engang, men jeg har senket skuldrene og begynt å forstå hva som skjer inni barn, når ikke de ønsker å delta i aktiviteter. Mitt fokus og min tilgang har rett og slett endret seg.
Nå fokuserer jeg på at møte barn ved å fortelle at det er helt greit å se på, fremfor å være aktivt deltakende - jeg kaller dette observerende deltaker. Jeg oppfordrer barn til å sette seg på en sofa, langs veggen, sidelinjen eller lignende og observere hva vi andre holder på med. Får de plutselig lyst til selv å være med, legger vi tilrette for det. Jeg har begynt å kalle sofaen eller madrassen for "pause øya", hvilket barna har tatt godt imot. Ute kunne det vært en benk, trappe, langs et gjerde eller lignende.
Jeg mener at en observerende deltaker på siden er like deltakende som en aktiv deltaker i aktiviteten. Som observerende deltaker på siden blir barnet kjent med en aktivitet og hva den innebærer, uten at barnet kastes ut i noe det ikke har lyst på. Barnet blir kjent med aktiviteten på et mer forsiktig nivå, der barnet kan kjenne på om aktiviteten er: noe jeg tør? noe jeg har lyst på? noe jeg syns er gøy? noe jeg mestrer, eller er det for vanskelig for meg?
Hvis vi som voksne maser og presser barn til å være med på noe de syns er skummelt, noe som er for vanskelig eller går over grensen til barnas lyst - da oppbygger barnet negative kroppsopplevelser og -erfaringer gang på gang. Møter vi i stedet barnet på det nivå barnet er og støtter opp om det som er trygt for barnet - en forsiktig tilvenning - er min erfaring at det er mye større sjanse for, at barnet utvikler positive kroppserfaringer på kort OG lang sigt. Barn trenger positive opplevelser og erfaringer for å finne motivasjon og lyst til fysisk aktivitet såvel som alt annet i barnets utvikling.
Min erfaring er rett og slett - noen barn hopper inn i noe med én gang, mens andre skal se aktiviteten an. Og det kan ta lang tid før de forsiktig kaster seg ut i aktiviteten og prøver seg frem. Denne tilgangen må det være FULL AKSEPT for, da det er slik akkurat dette barnet lærer og utvikler seg akkurat da.
Noe jeg leste i en bok inspirerte meg til nye idéer
Jeg leste engang om en barnehagelærer, som inkluderte et barn på siden ved å være bensinstasjon for de deltakende barn. Barnets funksjon var at dele ut vannflasker til de som trengte å drikke mens de løp energisk rundt i en fangelek. Denne måten barnet ble inkludert i leken er en viktig pedagogisk dør for dette barnet. Min erfaring er rett og slett - noen barn hopper inn i noe med én gang, mens andre skal se aktiviteten an. Og det kan ta lang tid før de forsiktig kaster seg ut i aktiviteten og prøver seg frem. Denne tilgangen må det være FULL AKSEPT for, da det er slik akkurat dette barnet lærer og utvikler seg akkurat da.
Noe jeg leste i en bok inspirerte meg til nye idéer
Jeg har selv prøvd ut ideen i en oppvarmingslek, der vi lekte at vi var dyr eller transportmidler. Det var en suksess - en gutt som satt på siden var kjempe begeistret, og gikk skikkelig inn i rollen som bensinstasjon og vannpost.
Les mer om den pedagogiske bakdør her.