En morsom sanselek som utfordrer barns sanseopplevelser, tillit til andre og evnen til å gi slip på kontrollen.
Fokus: setter fokus på sanser, tillit til andre, overblikk og omstillingsevnen.
Antall deltakere: 4+
Utstyr: Skjerf eller annet til å ha for øynene.
Lekens utgangspunkt: Finn din dyrefamilie ved hjelp av riktig dyrelyd.
Barna er delt opp i to eller flere grupper. Hver gruppe velger et dyr de ønsker å være og fungerer som en dyrefamilie. Gruppen avtaler et lydsignal - dyrets lyd (smart å velge et dyr med lyder som er mulig å si). En fra hver dyrefamilie får bind for øynene, mens resten av gruppen plasserer seg samlet litt vekk fra "den blinde". Dyrefamilien sir familiens lydsignal. "Den blinde" skal identifisere sin families lydsignal, følge den og finne frem til dyrefamilien sin.
Ved flere grupper kan gruppene gjerne stå litt blandet mellom hverandre, sådan at lydsignalene går innover hverandre. Da får "det blinde familie medlem" være ekstra oppmerksom og utfordres litt mer.
Kan gjennomføres inne om man har mye plass, men leken egner seg best ute på et større areal.
__________
Idéer til tilpasninger i leken: et alternativ kan være å gjennomføre leken med en enkelt gruppe, der "det blinde familie medlem" kun trenger å forholde seg til ét lydsignal. For å gjøre det vanskeligere kan dyrefamilien flytte litt rundt på seg, sådan at "den blinde" må endre kurs flere ganger. Denne utgaven av leken kan gjerne introduseres først til 3-4-åringene eller mindre trygge, eldre barn, sådan at de kan bli trygge på lekens rammer innen de kastes ut i leken med flere grupper på samme tid. Det å være "blind" kan være en overveldende sanseopplevelse, der deltakerne får kjenne seg trygge i situasjonen for å utvikle positive opplevelser i leken. Denne utgaven er også lettere å gjennomføre inne på mindre plass.
Leken kan også gjennomføres med transportmidler istedet for dyrefamilier, der familiens hule kan være garasjer for tog, bus, brannbiler, motorsykler og lignende.
__________
Pedagogisk bakdør: For mange kan det være skummelt å ha bind for øynene. Istedet kan "den blinde" holde seg for øynene med den ene hånd, hvilket gjør at personen har mer kontroll over situasjonen og føler seg tryggere.
Et annet tiltak kan være at "den blinde" holder en person i hånden som passer på, at den blinde ikke går inn i noe eller noen og slår seg. Men støttepersonen skal ikke føre vei, men kun hjelpe barnet om det er på avveie. Å holde en person i hånden kan være en god måte å få mer kontroll og føle seg tryggere i den ukjente situasjonen. Begge tiltak er nyttige pedagogiske bakdører.