Konkurranse er en stor og viktig del av vårt samfunn, og gjennom livet møter vi konkurranse i større eller mindre grad på alle områder. Vi møter spesielt elementet i fysisk aktivitet. Mye fysisk aktivitet og lek er preget av konkurranse fra barn er helt små, og derfor må barna lære å bli komfortable med og håndtere det allerede fra barndommen.Men konkurranse elementet er ikke bare bra. Det er veldig lett å utvikle vonde opplevelser med konkurranse når man strever med at mestre og få til. Må barn utsettes for konkurranse i alt helt fra de er små?
Jeg er av den holdningen, at barn skal få lov å utvikle seg, mestre og bli trygge på seg selv i lek og aktivitet, før de i større grad blir introdusert til konkurranse elementet i leken. Får de lov å utvikle mestring og en sunn, balansert tro på seg selv i lek med masser av positive opplevelser, tror jeg at de får et mye sterkere utgangspunkt for å mestre, håndtere og utvikle positive opplevelser med konkurranse. Utsettes barn konstant for konkurranse helt fra liten, tror jeg at de kan få massevis av negative opplevelser og får vanskeligere ved å tro på egen mestring. Jeg tenker at barn har godt av å prøve ut lek og aktiviteter uten konkurranse, for senere å introdusere elementet i leken etter hvert som barna blir tryggere og utvikler seg. De vil løpende lære å håndtere konkurransen med bakgrunn i det selvverd de har utviklet.
Min tilgang er derfor: jeg bruker lite konkurranse med de yngste barn. Jeg fokuserer heller på at alle barn får gode, positive opplevelser i leken. Når barna blir 2-3 år begynner jeg stille og rolig å introdusere konkurranse elementet i leken, hvis jeg opplever at barnas mentale og fysiske utvikling er klar for det neste steget. I 3-6 års alderen benytter jeg jevnlig konkurranse i leken, men kombinerer med leker uten. Konkurranse er ikke alt og for meg er det aller viktigste, at barna har det gøy!
Eksempler i leker, der jeg endrer eller trekker ut konkurranse elementet:
- stolelek: når en deltaker mangler en stol, går ikke deltakeren ut av leken. Deltakeren fortsetter i leken og neste gang musikken stopper, er det en annen deltaker som ikke får seg en stol. Det at jeg trekker ut konkurransen, er en pedagogisk bakdør for alle på tvers av mestringsnivåer.
- fangeleker: her er det oftest én person som skal fange alle andre, et én mot alle-konsept. Alt etter barnets fysiske nivå og mestring kan det utvikle negative opplevelser, om ikke barnet klarer å følge med de andre deltakere. En pedagogisk bakdør er derfor at ha minst to fangere. Da har de en å støtte seg opp av og samarbeide med, og den potentielt negative opplevelsen av å være én mot alle, uteblir og gir i stedet en fellesskaps følelse med de andre fangere.
- maraton: i min barnehage har vi hver sommer et maraton, der barna løper rundt i en løype på lekeplassen. Barna på storbarns avdelingene løper rundt i løypen enkeltvis etter hverandre, der de kan løpe i eget tempo. Valgte vi at de løp rundt rundt i grupper, ville det oppstå en intern konkurranse om å komme først. Derfor har vi trukket konkurranse elementet ut, for at alle får oppleve mestringen av å gjennomføre på barnets eget nivå (felles pedagogisk bakdør).