Vi kjenner den klassiske stoleleken der deltakerne går ut av leken, etterhvert som de ikke rekker å finne seg en stol. Den klassiske tilgangen er morsom, men ganske så ekskluderende for alle andre enn den som vinner. Derfor har jeg lagd min egen utgave av stoleleken.
Jeg hadde engang en barnegruppe som var veldig interessert i stoleleken, men jeg så at nesten alle barn utviklet negative opplevelser med leken. De fikk ikke følelsen av mestring og mistet fort interessen. I tillegg hadde vi et barn som trengte ekstra støtte og han falt ut av leken med én gang og trakk seg.
Jeg gjorde noen tilpasninger til leken og trakk ut konkurranse elementet. Leken ble tatt så godt imot, at jeg har brukt den mange ganger siden. Barna opplever mestringsfølelse, de har det gøy sammen, ingen er taper og mange flere barn har lyst å delta - igjen og igjen.
Antall deltakere: 4+
Utstyr: et antall stoler, musikk og en person der styrer musikken.
Lekens utgangspunkt:
musikken spiller mens et antall deltakere går rundt om et antall stoler med ryggen mot hverandre. Som i den originale leken er det én stol mindre enn det er deltakere. Når musikken stopper finner alle en stol å sette seg på. Den som ikke fant seg en stol - ja det var kjedelig, men når musikken spiller igjen er deltakeren med videre i leken. Leken fortsetter på den måten igjen og igjen. Alle er med i leken selvom det alltid er noen som ikke får seg en stol. Jeg legger opp til at det er morsomt å ikke få en stol. Det har de fleste barn tatt til seg og tøyser masse rundt det.
Grunntanken i stolelek bevares, men ved å minske konkurransen og barna fortsatt får være med, gjør det at alle barn får positive opplevelser og motiveres for å delta.
Leken kan gjennomføres både inne og ute, om man har noe ute som kan gå i stedet for stoler som trestubber eller melkekasser.
Leken kan gjennomføres både inne og ute, om man har noe ute som kan gå i stedet for stoler som trestubber eller melkekasser.
__________
Idéer til tilpasninger i leken: De yngste jeg har gjennomført leken med, er 2-2,5-åringer. Her startet jeg helt basalt uten musikk: Stolene står med ryggen til hverandre, der vi kan øve med hverandre på å sette oss og reise oss opp fra stolene. Det er stoler til alle. Man kan øve på å gå rundt om stolene og sette seg ned og reise seg opp.
Med 3-4 -åringene benyttet jeg utgaven, der det var stoler til alle. Alle fikk en stol når musikken stoppet. Barna skjønte at leken handler om å finne en stol. Neste skritt ble å fjerne en stol. Nå måtte barna lære at det går helt fint om de ikke får seg en stol, for muligheten kommer igjen når musikken går i gang.
Med 5-6 -åringene har jeg noen ganger forsøkt å utfordre de litt ekstra. Imens barna går eller løper rundt stolegruppen, kan de utfordres ved å skulle gjøre ting som å gå baklens, hoppe, lage ansikter eller annet. Eller kanskje barna kan leke flymaskin, hoppe som aper eller frosker mens de beveger seg rundt stolegruppen. De distraheres til å fokusere på kroppslige bevegelser fremfor fokus på stolene, og det kan bidra til morsomme utfordringer. Men på dette nivået må de være komfortable og trygge på grunnleken.
Pedagogisk bakdør: Når konkurranse elementet trekkes ut og gir plass til alle, er det en pedagogisk bakdør i seg selv. Voksne kan fint gå med rundt og støtte de barn som trenger det.
Senere har jeg prøvd å sette på musikk som hørtes i bakgrunnen uten å stoppe. Vi gikk rundt om stolene og når en voksen sa at vi skulle sette oss på en stol, fant barna en stol og satte seg på den. Selvom musikken ikke stoppet, reiste vi oss opp og gjorde det igjen. Når de begynte å forstå konseptet, stoppet jeg musikken. Da fikk de beskjed om å finne en stol. Musikken kom på igjen og sådan fortsatt det.
Grunnstrukturen i leken er på plass, men det har blitt gjort småjusteringer for å trekke leken ned på et lavere nivå til de yngre barn. De trengte litt tid til å skjønne og prøve ut formålet med leken, men etter hvert ble det til en veldig positiv opplevelse der barna viste glede og motivasjon.
Med 3-4 -åringene benyttet jeg utgaven, der det var stoler til alle. Alle fikk en stol når musikken stoppet. Barna skjønte at leken handler om å finne en stol. Neste skritt ble å fjerne en stol. Nå måtte barna lære at det går helt fint om de ikke får seg en stol, for muligheten kommer igjen når musikken går i gang.
__________
Pedagogisk bakdør: Når konkurranse elementet trekkes ut og gir plass til alle, er det en pedagogisk bakdør i seg selv. Voksne kan fint gå med rundt og støtte de barn som trenger det.
Det er samtidig viktig at den voksne setter stort fokus på, at det er morsomt å være den som ikke finner en stol. I min utgave av leken er du ikke dårligere enn de andre om du ikke finner en stol. Sånt skjer og da er det kanskje en annen i neste omgang. Den voksne må skape en trygg ramme i leken, der det enkelte barnet får oppleve denne rommeligheten som en naturlig og helt grei del av leken.
Musikk: Med de yngste barn har jeg gjerne benyttet musikk i medium tempo, da tempoet i leken er en del langsommere enn med de eldre barn. Med de eldste barn kjører jeg på med glad høytempo musikk.
Musikk: Med de yngste barn har jeg gjerne benyttet musikk i medium tempo, da tempoet i leken er en del langsommere enn med de eldre barn. Med de eldste barn kjører jeg på med glad høytempo musikk.